Haukdalen
Kitty Wentzel
Gustav Wentzel
24. riksdaler
Malekurs

Haukdalen
Aase Marstein,
tlf. 61 21 27 46
aamarste@online.no

Springfrø, akeleiefrøstjerne og busknellik.

Hvordan kunne en dame som Kitty Wentzel bosette seg her, langt fra kafeer,kunstutstillinger og kunstnermiljøer?
Det sies at hun hadde en drøm om å leve av det som naturen ga. Her oppe i Haukdalen ville hun drive småbruk og skaffe seg den maten hun trengte. Delvis var det økonomien som lokka familien til Lom, forteller Åse Marstein. Til tross for sin berømmelse som kunstmaler, var det vanskelig for Gustav Wentzel å livnære seg i byen med den inntekten som salg av bildene ga, og de fant begge ut at det var bedre økonomi i å bo på landet.

...til et paradis
Kitty Wentzel skildrer i selvbiografien sin "Mitt livs karusell" hvordan det var å komme til Haukdalen. Til tross for at hun ble litt skremt av at bruket lå høyt oppe i ei veiløs li og med en usikker adkomst over Vågåvatnet, ble hun fort bergtatt av stedet. Hun skriver: "Min beslutning var tatt. Her ville jeg leve, her ville jeg dø. Og da vi kom fram til Haukdalen,
ble jeg enda sikrere. De små, falleferdige husene omgitt av gran, furu og bjerk skulle bli mitt nye hjem for evig og alltid. Jorden jeg gikk på skulle bli vårt eie, den vesle haveflekken med noen sparsomme asters skulle vi omdanne til et paradis.

Trosse grenser
Det var nettopp et paradis Kitty Wentzel skapte i Haukdalen. Hagen ligger som en lun oase inne i den skogkledde lia, men åpner seg mot sør med utsikt til Grønfjorden og Ottadalen. Haukdalen ligger 580 meter over havet og i følge boka i klimasone H7. Det er noe ganske annet enn Kitty var vant med fra Asker. Likevel tok hun med seg planter som etter sigende ikke skulle klare seg i fjellbygda. Hun vant! Her finner vi spisslønn,eik og ask som fremdeles trives godt etter trekvart hundreår. Eika har riktignok aldri blitt høy slik den
skulle vært, men det skyldes nok mest at elg og rådyr også liker eik.

Trofaste stauder
Staudene i Haukdalen er et syn for guder. Her er det like fargerikt og frodig som i Kitty Wentzels tid. - Jeg har tatt vare på de gamle staudene så langt det har vært mulig, forteller Åse Marstein. - Jeg flytter litt rundt på dem,og bytter ut noen år for år, men i hovedsak er blomstene til Kitty igjen i hagen. Mange av staudene ble også tatt med fra Asker. Og kanskje kom de opprinnelig fra Kittys venner, Hulda og Arne Garborg, som hadde en flott hage på Labråten i Asker.

"Bordets Glæder"
Mat var mer enn livberging for Kitty Wentzel. Hun var en svært sosial dame og hadde ofte venner på besøk i Haukdalen. Sammen med Øvre Richter Frich skrev hun boka "Bordets Glæder", som er langt mer enn en kokebok. Her forteller hun om mattradisjoner fra flere land. Noen av oppskriftene fikk hun sine kunstnervenner til å komme med. Hun forteller også små historier knyttet til oppskriftene. Kitty Wentzel hadde og et våkent øye for mattradisjonene i sitt nye nabolag. I boka har hun med oppskrift på sviskekompott fra kokka på turiststedet Bessheim i Jotunheimen. Hun var også ivrig på å nytte de råstoff som naturen ga. Løvetann eller "gullboste" som den kalles på lokal dialekt, ble både salat og vin. Sopp sanket hun i skogen rundt hjemmet. Grønnsakene dyrket hun selv,og kjøtt skaffet hun tilveie ved eget husdyrhold. Bidlet: Åse Marstein blant klosterpioner og rosekrage i hagen som oldemor Kitty Wentzel skapte.

Vanning er viktig i fjellbygdene i Nord-Gudbrandsdalen. Det kommer så lite regnat folk fra gammelt av måtte lære seg å skaffe vann fra fjellet.I Haukdalen har de funnet en original støtte til vannslangen.

Haukdalen ligger i Lom kommune på nordsiden av Ottavassdraget. Den ligger 550 meter over havet, lunt og solrikt i en åpen gryteformasjon som vender mot sørøst. Lom har i utgangspunktet innlandsklima med lite nedbør, kun 3-400 mm i året,så vanning ble nødvendig. Haukdalen ligger i et område som vanligvis har snødekke hele vinteren. Snøen ligger ofte til begynnelsen av mai og gir plantene beskyttelse mot kalde vårnetter og barfrost. Åse Marstein lar for det meste plantene klare seg selv mot vær og vind. Hun plasserer planter hun vet kan være litt sarte på lune steder. Men spesialbehandling er det bare rododendron som får, den får beskyttelse mot den skarpe vårsola.

I følge klimasonekartet skal det være sone H7 i området. Av planter som har klart seg i de gode lokalklimatiske foreholdene er: Eik H5, ask H6, lønn H5, rosekrage H6, rododendron H6.I artikkelforfatterens hage, 625 m.o.h og litt lenger øst, vokser og trives flere planter som egentlig ikke hører hjemme i området. For øvrig er de lokalklimatiske forholdene ganske like de i Haukdalen. Noen eksempler på planter fra andre klimasoner er: Surkirsebær "Fanal" H5, eple "Haugmann" H6, bæreple "Dolgo" H6, sargenteple H6, hybridsurbær H6-7, isop H6, mynter (flere slag) H3-4,vinterblomst H5 og lavendel H3-4.

Hellingsretning, nedbør og vind.
Det sier seg selv at varmekjære planter utvikler seg bedre i en sørvendt skråning enn i en nordhelling. Det vil også bedre deres overvintringsevne,forutsatt at det ikke er andre stressfaktorer som forstyrrer. Tilsvarende vil man ved bruk av lè kunne forbedre vekstforholdene tilsvarende to-tre klimasoner! Stedet artikkelen fra Gudbrandsdalen refererer til ligger lunt til. Andre eiendommer som ligger mer trekkfullt til kan ha helt andre vekstvilkår og må etablere lèhekker og -vegger for å få til tilsvarende vekster. Her fikk de også til en tilstrekkelig god vanntilførsel til plantene. Andre steder kan tørke, forurensning eller annet stress redusere overvintringsevnen.